Imorra er det 1 år siden... Klart det er tanker som spinner i hodet, og jeg håper at jeg aldri vil oppleve noe lignende igjen.
Utdrag fra tidligere blogg-post:
Ettermiddagen har man brukt til å rive ut bilder av brente album, tørke bildene i sola og stikke dem inn i nye album. Hendene mine lukter brent, bildene lukter ennå verre. Men det er minner, som overlevde den grusomme brannen som fant sted 9.februar iår. Der man trodde man hadde mistet alt, men etter å ha rotet litt rundt i brannruinene, så har man funnet både bilder, negativer, smykker, skattekiste, brev og dikthefter! Det er så kjært å finne slike ting.
Det er ikke slik at jeg gråter fordi jeg er lei meg, men fordi jeg er glad for at jeg fortsatt har noen minner igjen.
Det er ikke slik at jeg gråter fordi jeg er lei meg, men fordi jeg er glad for at jeg fortsatt har noen minner igjen.
Men, det viktigste av alt, er at både Solveig og jeg overlevde. Jeg takker henne ennå for at hun sover lett. Er så glad for at hun våknet og reagerte så raskt!
Er deg evig takknemlig Solveig!
Er deg evig takknemlig Solveig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar