Flowers in the window

Det var kaldt å sykle til jobb i dag. Frisk høstkulde rett i fleisen. Våkner til liv. Arbeidsdagen var morsom, takket være min arbeidskollega Mia, så blir det endel latter-anfall. Portørsykkelen er vi blitt veldig glad i. Den er god å ha, når beina er slitne etter all gåinga. Men siden vi bare har èn, kniver vi litt om <>.
Det var endel snåle oppdrag som tikket inn på portcom også i dag... Det er alt fra våte dyner til doppler gele. Det er ikke alt vi gjør, men det er alltids noen som prøver seg.

Vel hjemme i leiligheten på Bjølsen fikk æ skikkelig ånden over meg, og tok til å rydde. Oppå skapet, på soverommet og i hyllene i stua. Håper bare Marianne blir like fornøyd som det jeg er. Er litt sånn når man bor 2 sammen, er ikke alltid man er helt enig i alt. Men det er til å leve med. Jeg elsker henne, så en bok skal ikke stå i veien for det.

Hørte på Gunns Mix cd, og tankene mine dro avsted til Kristiansand for en liten stund. Til de gangene jeg besøkte Gunn i den minste leiligheten av alle jeg har vært i... Det var såvidt man kunne trø på gulvet til tider. Sant må sies, og Gunn har sin sjarm, uansett!
Lurer på hvordan det går med Pippe Blå og den lille hamsteren?

Himmelen er blå. Og jeg skal lage en kopp te. Og kysse min kjære velkommen hjem!

Høsten er her...

...De deilige fine fargene kommer frem. Den kalde, gode høstlukta. Og snart kan vi vasse i løv oppetter knæra. Da kan vi sitte inne i stua, eller på kafè å drikke varm kakao. Lytte til vinden som uler. Ta på en ekstra varm genser og et skjerf. Snart må man ha lue for å sykle til jobb om morraen. Muligheter for å hente frem kreativiteten. Det er noe spesielt med høsten, kan ikke riktig forklares. Men den er god, den følelsen, veldig god!

Mitt siste innlegg ble det visst ingenting av. Æ banna å steika i sikkert en halv time, åsså slo æ liksågodt av pc'n. Men nå er æ tilbake. Og har ingenting å meddele. Føler at skrivinga mi er i et vakum av nettopp INGENTING. Hvor faen er det blitt av alle ordene som før satt spikra fast i hjerneveggen?
Vel, æ var på Fretex sammen med ei venninne idag, og fant vel den styggfineste boblekåpa æ har sett på veldig lenge. Den var prikk lik den mamma hadde i 1983, blå var den også. Herregud! Prøvde den, men så ut som en sau, så æ lot an være igjen på hengeren sin. Liksågreit!

Åsså har æ begitt mæ ut på å begynne å skrive snail-mail igjen. Slå den! Det er ganske koselig å sitte i sofaen med en kopp kakao og rable ned en hel masse sprøyt på et hvitt papir med linjer, som forhåpentligvis mottaker vil sette, om ikke så veldig, i alle fall LITT pris på.

Hurra. Nå har vi søren mæ glemt å se på extra trekninga... Bikkje!

Bedre dager i møte. God samtale. Det er snakk om balanse i hverdagen. Det handler ikke om å stå på ett bein og slikke seg selv på albuen, mens man plystrer med munnen full av kjeks. Men det handler likevel om å balansere rett. Fokusere på hverandre, på en ny måte. Elske.

**

De siste dagene har jeg følt meg helt rar. Jeg har vært slapp og mysende mot hverdagen. Det er tydeligvis noe som trenger å komme ut, men jeg vet ikke hva det er. Jeg trenger en forandring. Jeg trenger litt mer tid blandt steiner og trær. Jeg trenger ro og kreativitet. Jeg trenger meg selv litt mer i hverdagen. Og hun trenger meg også, i hverdagen. Hun som jeg elsker så høyt, men som jeg føler jeg svikter. Jeg er blitt lat, og jeg vil ikke være slik. Jeg ønsker meg ny energi, mer energi til å orke mer i hverdagen. Jobben tar en hel masse energi, og når dagen er over føler jeg meg som et slakt...

Hun skal vite at jeg elsker henne. Nå, mer enn noen gang. Hun er fremdeles stjerna på toppen av himmelen. Hun er det mennesket jeg elsker å våkne opp sammen med, spise god mat sammen med, leke og le sammen med. Tenkefinger og på liksom edderkopp...