Skuddårsdagen.

Har hengt med Anita. Og her tar vi et velfortjent pust i bakken!

V å r t e g n

Et sikkert vårtegn i mine øyne er krokus. Fine, lille og fargerike krokus. Og idag, da jeg var ute i det fine været, så jeg dem - i en gressbakke. De smilte mot meg, og jeg ble varm innvendig.

- til minne om:

Mamma

18.11.52 ** 25.02.91

Team Bestis.

Jeg diller, daller, tuller, tøyser og blir aldri helt fornøyd med utformingen av bloggen min. Skulle ønske jeg kunne trylle og fikse. Men om jeg kunne trylle og fikse, så er det jo ikke sikkert at alt hadde vært så mye bedre, så kanskje det er best at jeg er som jeg er.

Livet raser avsted står det. Men noen ganger snegler det seg virkelig... De siste dagene har vært preget av virus i kroppen, så jeg kan på rett vis si at dagene har vært late. Men det kommer alltid noe godt ut av late dager også, som f.eks. å gå ned noen kilo...

Jeg har oppdaget et nytt band. Familjen. Rocker ullsokk! Tipset kom fra jenta fra mars, og jeg kan igrunnen ikke takke henne nok. Takk - takk - takk!

MSN klokken 02...

Anette sier:
ja... jeg legger kabal

Anette sier:
ja jeg er 90 år

Anette sier:
ser bare veldig ung ut

Glimt av vinter...

"Helle kan"

Skriv ditt navn og "kan" i gåsetegn i søkefeltet til Google. De 10 første sitatene Google hoster opp er de som gjelder! Jeg skrev "Helle kan" og kom opp med følgende:

1. Og du Helle, kan du ikkje ta med deg BC`en din og denne gangen då? ...

2. Hei Helle, kan du si meg hva du tror min drøm dreier seg om?

3. Jeg tror Helle kan tilby deg MYE og langt mer enn hva mange andre kanskje kan.

4. Helle kan godt ha 6 med meg hvis hun vil.

5. Helle kan kl.13.

6. Helle kan få eie meg når som helst!

7. Helle kan også se at kundens adresse er blitt endret via den siste oppdateringsrutinen mot Købmandstandens Oplysnings Bureau (KOB).

8. Helle kan derimot bekrefte at Dagbladet kommer ut som redaksjonelt produkt på nett, dersom en konflikt ikke er til å unngå.

9. Tolkningene til Helle kan bli litt for lite utfyllende.

10.Vi syns det er fint å kunne gi noe som alle på Helle kan ha glede av, derfor valgte vi å gi et piano til Helle.

Det er klart jeg kan. Jeg kan i alle fall finne tidsfordriv. Dette var et av dem. God helg!

Av og til så er det fint å forsove seg.

Hva er vitsen med rullestrapp når den ikke beveger seg? Det er ekstra tungt å gå opp en rulletrapp. Vanlige trapper er mye lettere. Vet ikke helt hvorfor, men slik er det bare. Og det er ikke bare bare heller. Nemlig!

Igår da jeg ruslet i øvre glasskorridor på jobb, kom sola inn fra høyre, det var blå himmel fra venstre og rett frem og opp var det hvit dis. Og jeg fikk for meg at havet lå rett frem, akkurat som når en står på sørlandskysten en vinterdag, når det er sol, blå himmel og hvit dis. I øyeblikket var jeg tilbake på hytta, som liten. Så fint minne. Så langt ifra sannheten. For i virkeligheten ligger ikke havet rett ved jobb. Det er kun vei, biler og eksos. Hurra for små øyeblikk i hverdagen.


Jeg tror på den store hverdagskjærligheten.

Kan ikke akkurat skryte på meg at jeg har så mye spennende å fortelle. Men jeg vil nevne at jeg har hatt en fin helg. Vi hadde besøk av Rikke, noe som resulterte i høy kultivert stemning. Vi var både på Nationalgalleriet og på NationalTheatret. Du snakker om, hæ?
På lørdagen mens Rikke og Marianne var i Lillestrøm på velferdsmesse, var jeg på kafè med Lene. Kjempekoselig! Må nesten være 3 år siden sist. På søndagen, etter at Rikke hadde reist, var Marianne og jeg en tur innom kokosbollefabrikken på Sagene og kjøpte en 8-pack som vi tok med hjem til frysen. Samtidig kjøpte vi hver vår sjokoladekokosbolle som vi spiste på en benk i parken. Det var deilig vintersol og ganske kaldt. Men kjærligheten varmer godt den ;)

Det var morsdag på søndag, og jeg tenkte litt over det. Det er rart når en ikke har noen mor å ringe eller å sende kort til. Så jeg tente et lys, jeg. Både for Mamma og reservemamma Marianne som døde i høst. Tenker nok at de sitter i himmelen og spiser kokosboller de også...

Fat Cat Keeps Getting Fatter...

- og tiden sto nettopp stille.

Hurra.

Bestistid, på en helt vanlig torsdag.

Fjerne tider, men gode minner.

Kan jeg få lov til å klage litt?

KLAGE-KLAGE-KLAGE!

Sånn. Da var det gjort, og så slipper jeg å tenke mer over det.

En tirsdag i februar.

I vinduskarmen står det 3 kaktus. Ute er det glatt og sørpete. Inne er det varmt. Musikken pulserer i bakgrunnen. På bordet har jeg te og kjeks. Til middag skal jeg spise blomkålsuppe. Og jeg skal se en Arthaus film.

Jeg har hatt formiddagsbesøk av Marcus. Det var shitsnakk og hyggesnakk. Musikk, te og banan. Det var fint. Marcus er en god kamerat. Marcus, du er bra du! Reflektert og fet(du vet, sørlansk uttrykk)... Men du glemte å stemme gitaren.

Fastelavnssøndag.

Marianne har prøvd julegaven. En mixmaster. Hun har laget bolledeig. Når den har hevet ferdig, skal det trilles og rulles, og stekes og spises. Vaniljekrem i midten og melis på toppen. Kan nesten ikke vente...

Ellers så har vi vært en bitteliten tur på Kokosbollefabrikken og hatt hver vår magiske kokosbolle. Sortert bilder til den store gullmedalje, drukket te og kakao.
Sett ut av vinduet, og sett på mannen som brukte plastspade på isen. Funka ikke så bra, akkurat.

Nå hever deigen.

Til middag skal vi ha seifilèt, poteter og gulrøtter. Nam-nam!