Fredag etter jobb dro undertegnede til Storo for å piffe opp sveisen, og ble selvfølgelig fornøyd med resulatet, ettersom det var jeg som bestemte hvordan frisøren skulle klippe...
Fredagskvelden ble viet til tv'n, et real pust i bakken, etter en noe slitsom uke på jobb. Senkveld med Thomas og Harald, taco og sjokolade i magen. Og vips, der sovnet jeg i fanget til Marianne. Det var den kvelden...
Lørdag sto vi opp forsåvidt tidlig, til å være meg, på en lørdag vel å merke... Vi spiste frokost og dro på lagersalg på Bokklubben, i Nydalen. Kom etterhvert hjem 500 kr fattigere, og 22 bøker rikere i en bag. En fryd å fylle bagen full... åsså kun 500 kr da. Bøkene er sikkert verd tilsammen 7-8ooo.
Vi dro ut igjen, denne gangen til Storo for å kjøpe sykkellås og grovere pussepapir. Samtidig unnte vi oss en bolle hver + en brus. Vi ruslet ned til Akerselva for å ha "piknik" i sola. Deilig å sitte slik sammen på en benk, og virkelig nyte hver vår bolle og hverandre.
Vel hjemme igjen var planen klar, vi skulle pusse stol og kommode. Satt utenfor og pussa så støvet føyk i høstvinden. Dette er vårt prosjekt sammen, å restaurere gamle møbler som Marianne har arvet etter morfaren. Etterhvert skal vi også male.
På kvelden så lagde vi kyllingpanetter med ris, saus og brokkoli. Så på filmer på tv, og holdt rundt hverandre i sofaen. Enige om at denne dagen hadde vært innholdsrik og fin.
Søndag dro vi avsted for å se Persepolis på kino, ettersom Marianne hadde fått gratisbilletter. Litt info om filmen:
Lille Marjane vokser opp idet Iran gjennomgår den islamske revolusjonen og kastes ut i krig mot Irak. Når forholdene i landet blir for vanskelige, sender foreldrene henne til Europa. Så vender hun hjem i håp om en lysere fremtid. Men ingenting er blitt enklere.
Marjane er ni år gammel idet fundamentalistene styrter sjahen og overtar makten i Iran. De tvinger slør på kvinnene og fengsler vanlige iranere i tusentall. Vi følger Marjanes trassige kamp for å lure moralens voktere. Hun oppdager pønk, Bee Gees og Iron Maiden, men popkulturens barnslige gleder skjuler en angst for krig og forfølgelse. Marjane flytter til Østerrike som tenåring fordi foreldrene vil at hun skal få seg skolegang uten å leve i fare. I sitt nye hjemland må hun også kjempe; denne gang for ikke å bli satt i bås med undertrykkerne hun har flyktet fra. Omsider blir Marjane godtatt i Europa, men hun er ensom, har kjærlighetssorg og lider av hjemlengsel. Syk og utmattet flytter hun tilbake til familien i Iran selv om det betyr å måtte gå med slør og underkastes streng moral. Etter en vanskelig periode med tilpasning begynner hun på kunstskole og inngår ekteskap. Fortsatt snakker hun hykleriet midt imot. Som 24-åring innser hun at fedrelandet ikke er et blivende sted selv om hun er iraner i kropp og sjel. Den hjerteskjærende beslutningen er å flytte til Frankrike. Omsider våger hun å se fremtiden lyst i møte, uungåelig formet av fortiden.
Etter filmen tusla vi rundt i Oslo med hver vår kaffe latte. Rusla gjennom Dronningparken og mot Majorstua. På veien møtte jeg Ågot, som det sikkert er 3 år siden jeg så sist.
/Helle
-som er veldig fornøyd med helga, kjæresten og livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar