O jul med din...

Surest.
Egentlig burde jeg ikke skrive blogg nå. Egentlig burde bloggen være hyggelig nå som det er jul. Men når stemninga har vært langt ifra hyggelig, så er det vanskelig å late som at alt er i sin skjønneste orden.
Jeg har det bra, det er ikke det, men mannen som jeg har bodd under samme tak med i nesten 3 dager nå, han kunne faen mæ ha irritert på seg en sokk. Er det i det hele tatt mulig å være så fucka i haue?

Godt jeg beveger meg videre imorgen. Da flytter jeg til Kirkegleden. Hurra! Men samtidig er det vondt også, og ikke orke å bo her. Jeg tenker på nevøen, han synes jo det er kjempestas med tante på besøk. Men når faren hans ikke engang klarer å være litt hyggelig, og ikke krangle på julaften, så fikser jeg det rett og slett ikke.

Jeg har vel igrunnen hatt konstant hodeverk siden jeg ankom Kristiansand, og hva er det for slags feriefølelse? Ikke en feriefølelse jeg har lyst på jaffal. Jeg vil kunne sitte og spise et måltid uten at det blir bråk. Han gir meg stressfaktorer som ikke passer seg på trykk, men jeg klarer ikke la være å skrive akkurat nå.


Julaften. For det første så fikk jeg ikke dusjet, fordi mannen hadde brukt opp alt det varme vannet. Jeg måtte vaske meg med kaldt vann... Å gøy er det egentlig på en skala?
Alt det andre gidder jeg faktisk ikke å ramse opp, men jeg kan si som nevøen sa;
"Dagen har vært fin den tante, i dag måres da du og jeg var oppe og så på barnetv, og nå ikveld da vi åpnet pakkene. "

Selv har jeg prøvd å gjøre det beste utav det, kost meg sammen med nevøen og søs. Fått fine pakker, og snakket på telefonen med pappa og kjæresten.

Nå vil jeg allerhelst bare grine litt. FAEN ALTSÅ!